Finnes Prince Charming?

En av grunnene til at jeg fremdeles er singel, er fordi jeg har en liste av krav som mannen må leve opp til. Han må få meg til å le, han må være en god samtalepartner, han må utfordre meg/gi meg motstand, men ikke for mye motstand, arrogant – men ikke på en cocky måte, belest – men ikke nedlatende, snill – men ikke en dørmatte. Romantisk (gi komplimenter, roser, åpne dører), og ikke minst være spontan og eventyrlysten.. og følsom, men ikke overfølsom. Listen kan bli evig lang den!

Men hva med meg? Lever jeg opp til den personen jeg vil være?

Jeg tror jeg er singel fordi jeg fokuserer mye på hva mannen må leve opp til, fremfor å utvide perspektivet mitt. Hvis jeg ikke synes han er romantisk, betyr det at han ikke er det? For han kan romantikk være noe så enkelt som å holde rundt meg, sommerfugler han har i magen og spenningen av å vente på en tekstmelding. Noe jeg nødvendigvis ikke tenker over engang.

For hvorfor er så mange mennesker – inkludert meg selv – singel lenger nå enn på 50-tallet? Er det fordi vi er kravstore eller fordi vi ikke trenger hverandre lenger? Med tiden har vi blitt mer eksponert for romantiske filmer, porno og søte kjærestepar på Instagram. Vi har så mye å sammenligne et forhold med, at vi blir ikke fornøyde. Men hvorfor tror jeg at et bilde på Instagram reflekterer noe ekte? Eller at en romantisk film på en time, er noe jeg kan relatere meg til? Vi damer trenger nok ikke en ektemann som vi gjorde før, hvor vi passet barna mens han var på jobb og tjente penger. Vi klarer oss helt fint på egenhånd, og penis kan erstattes med dildo. Men betyr det at vi ikke trenger han følelsesmessig? Er det ikke godt å ha en person som man kan lene seg på i tunge tider? En man kan holde rundt og våkne opp med?

Den perfekte mann finnes ikke. Jeg er jo ikke perfekt, og jeg kjenner heller ingen mennesker på denne jord som er perfekt heller. Så hvorfor skal han være det? Kjærlighet ved første blikk er heller ikke noe jeg tror på, kjemi ja, men hva er kjemi? Det er veldig lett å si senere at «man visste det», men det er fordi tiden har bevist det. Man har vært tålmodig, blitt kjent, og ikke dumpet personen etter andre date fordi han snakket om eksene sine eller hadde en rar latter.

For å finne den «perfekte» personen, tenker jeg at tålmodighet og åpenhet er løsningen. En person kan ikke vise alle sine sider over en kopp kaffe. Vi har kanskje blitt litt utålmodige med tiden vi lever i. Alt skal skje så fort, til og med forelskelse. Jeg glemmer å huske på at det tok tid å bli kjent med venninnene mine, familien har jeg jo vokst opp med. Jeg har hvert fall lært at det jeg trodde var kjærlighet ved første blikk, var ikke mer enn en vel gjennomtenkt forførelsesteknikk.

Det høres kanskje ikke så eventyrlig ut, men kjærlighet er noe som vokser med tid. Tid til å bli kjent, for å få forståelse for personen man dater. Det er da man skjønner magien av tålmodighet. Plutselig blir mannen med den rare latteren drømmemannen du ikke hadde sjans til å se når dere ikke kjente hverandre godt nok.

La meg avslutte med dette quotet:

“When I was a little girl I used to read fairy tales. In fairy tales you meet Prince Charming and he’s everything you ever wanted. In fairy tales the bad guy is very easy to spot. The bad guy is always wearing a black cape so you always know who he is. Then you grow up and you realize that Prince Charming is not as easy to find as you thought. You realize the bad guy is not wearing a black cape and he’s not easy to spot; he’s really funny, and he makes you laugh, and he has perfect hair.”


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s