Singelskadet

Denne bloggen har ligget for lenge uten ord, men nå synes jeg det var på tide å starte igjen. Spesielt siden jeg nå har fått meg kjæreste! Og samboer! Nesten samtidig!

Det gjør denne bloggen enda mer relevant, mener jeg. Selv om den heter “Singelskadet”. Nå får jeg virkelig testet skadene mine. Arrene som andre har laget på personligheten min. Og ikke minst vaner jeg har som singel, som plutselig blir uvaner når man får seg kjæreste. Man må nemlig ta hensyn til en annen person 24/7. Vi deler seng, så jeg kan ikke ligge der som en sjøstjerne lenger. Vi deler dusj, så jeg kan ikke dusje like lenge som før, utenom når vi dusjer sammen. Interiøret i vårt nye hjem er noe vi må bli enige om. Han liker design, jeg liker komfort. “Vi må møtes på midten”, sier han. Og hver gang han lager mat til seg selv, forventer jeg at han spør om jeg vil ha, og det samme gjelder for meg. Jeg kan ikke bare stikke på byen lenger, siden vi har et hus som vi pusser opp. Her må jeg prioritere. Det er jeg ikke vant til.

Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ha så vanvittig høye forventninger i mitt neste forhold, men det er noe med følelsene mine som skriker at jeg MÅ ha oppmerksomhet, enten ved kyss som varer mer enn ett sekund og gjerne et kompliment. Han må hvert fall vise interesse når jeg prater om noe han synes er uinteressant! I tillegg må han ikke kritisere meg for mye. Jeg må få lov til å være den jeg er, på godt og vondt. Dette krever han også, selvfølgelig. Men det er ingen som sier hvor utrolig vanskelig det er!

For min del er det vanskelig å ikke ta ting personlig. Jeg kan plutselig komme på at “hmm, han har aldri kjøpt roser til meg, selv om han vet at jeg elsker roser”. Kanskje han rett og slett ikke er forelsket! Tankene kan ta meg fra bra til krisemaksimering på skremmende kort tid.

Hva skal til for at et forhold skal vare? Hvordan klarer man å elske hverandre til døden skiller oss ad? Jeg har stilt meg selv – og andre, dette spørsmålet mange ganger. Kommunikasjon, sies det.

“Kan vi ikke bare aldri bli irritert på hverandre igjen?” sier jeg etter en litt heftig diskusjon.

Men det går ikke. Det vet jeg. Og etter hver eneste misforståelse forstår vi hverandre bedre, fordi vi er åpen om de feilene vi har. Vi hjelper hverandre til å se innover, istedenfor å angripe og anklage.

Det er skummelt å være singel, fordi man er redd for at man kanskje forblir singel for alltid. Men det er skummelt å være i forhold også, for tenk om det ikke varer?

Jeg skal hvert fall gjøre alt i min makt for å se mer innover hver gang jeg blir irritert, istedenfor å la det gå utover kjæresten min, som jeg vet aldri gjør noe med en intensjon om å såre meg. Det er en viktig påminnelse å ha, tror jeg.

For de som lurer på hva som skjer med boken min “Singelskadet”, så har jeg gått ut av forlaget mitt. Jeg vil ikke gå innpå detaljer, men la oss bare si at vi ville forskjellige ting med boken. Da er det ikke verdt det. Nå må jeg finne ut om jeg vil gjøre dette gjennom et forlag, eller rett og slett kjøre mitt eget løp. Den skal ut. Det må den. Dette er minst like frustrerende for meg, som for dere fantastiske mennesker som venter på å lese. Prøver å si til meg selv at “alt skjer for en grunn”.

Håper du vil følge meg videre på denne bloggen, så skal jeg dele åpenhjertig om alt jeg opplever på godt og vondt i kjærligheten, som jeg håper varer for evig og alltid.

❤ Martine