Foto: Britt Embry

1. Overanalysering

Can I hear an amen? Jeg tror veldig mange damer kan rekke opp hånden her. Det er den verste egenskapen min.. Muligheten til å gå fra rolig og rasjonell til at helvete bryter løs på noen få minutter. Alt dette skjer uten at han jeg dater vet noe som helst. Når jeg blir forbanna inne i sjelen min for at jeg FOR EKSEMPEL ikke får nok oppmerksomhet, så må jeg snakke til meg selv. Er dette en grunn til å bli sint? Betyr dette at han ikke er interessert? Eller er han bare opptatt? Legg merke til at overanalyseringen gjerne kommer hyppigst når du har lite å gjøre på, ergo, man tror at han har lite å gjøre på også. Ikke nødvendigvis sannheten. Jeg gir meg selv dager med selvsnakk, før jeg tar noe opp med han jeg dater. Av og til holder det å snakke til meg selv, eller med familie og venner. Lært fra fortiden, si.

2. Takler ikke intimitet

Da mener jeg altså emosjonell intimitet. Når en fyr jeg dater tar for mye plass. Jeg takler det svært dårlig. Og når han skal være med meg for mye. Når jeg føler at jeg betaler mer, noe jeg har gjort ofte. Når jeg tenker meg om har jeg ofte følt meg litt som «moren» i forholdet. Hahaha. Da backer jeg ut, fremfor å bli værende, og se om det kan utvikle seg. En gang kjeftet jeg på en jeg datet som alltid dro meg inntil seg midt på natten. Det var mest fordi jeg våknet, og fordi jeg sov urolig ved siden av han. Da var det kanskje ikke riktig heller? Men her har jeg lært igjen; å gi de jeg dater mer tid. Bli bedre kjent, og ikke dømme dem så fort.

3. Svært kontrollerende

Jeg er en eneste stor selvmotsigelse. Fordi som jeg nevnte der oppe, liker jeg ikke når det forventes for mye av meg, men igjen, vil jeg alltid vite hvor jeg har den andre personen. Hvis noen skal bli såret, er det hvert fall ikke meg! Så da må jeg alltid vite hva den andre føler, uten å si så mye om hva jeg føler, for å beholde kontrollen. Og ja, jeg har nok innsikt til å vite at det er fordi jeg ikke vil bli såret.

4. Forhåndsdømmer

Jeg tror at jeg vet alt om en person etter den første daten. «Neeeeei, han var ikke helt riktig, fordi han hadde en eller annen håndbevegelse som var svært forstyrrende.» Eller, «Han fisker, og det gjør ikke jeg, så dette kan umulig funke.» Jeg ser at mønsteret mitt er tid. Jeg må lære meg å være mer tålmodig. Men sant, hvordan skal jeg klare å være tålmodig med menn når jeg såvidt klarer å se en video som varer mer enn 10 sekunder?

5. Jeg elsker det umulige

Som vil si at jeg ofte velger menn som absolutt ikke er emosjonelt tilgjengelig, aka meg. Samtidig har jeg troen på at jeg er emosjonelt tilgjengelig, så lenge jeg treffer den rette. Men jeg har vært borti altfor mange menn som er lik meg, og det blir bare kaos. Hør, dette skjer hver gang.. Jeg føler meg fanget og tar det opp, han er redd for å bli såret og stikker. Han føler seg fanget og tar det opp, jeg er redd for å bli såret og stikker. Jeg trenger det motsatte av meg. Den rasjonelle og trygge mannen, som roer ned kaoset inni meg.

Det er i grunn en beskrivelse av han jeg dater nå. Ulik alle andre jeg har datet før. Så får jeg bare håpe at jeg ikke fucker opp alt med denne listen her. Han kommer jo helt sikkert til å lese dette.

Ops! 😊