Sannheten om Valentine’s Day

28053127_10159883864240368_386711203_n

Hvorfor i all verden er så mange damer opptatt av Valentine’s Day? Det er jo en kommersiell drittdag, mener noen. Jeg kjenner ikke alle damene i verden, men jeg tror det er et veldig enkelt svar på det.

Alle har et behov for å bli sett og satt pris på. Men det blir kanskje feil å si alle, så jeg skal heller si «jeg». Grunnen til at jeg har vært singel så lenge, er fordi jeg er livredd for forhold. Jeg har et ganske mørkt syn på det, selv om jeg vet at det kan være godt å ha en partner.

Frykten min er rutiner. Man blir nærmest som et møbel i hjemmet i en hektisk hverdag. Han er like vant til å ha meg der, som han er godstolen. Av og til kan han sette mer pris på godstolen faktisk, enn meg, det føles hvert fall sånn ut. Han nyter den, koser seg der. Jeg er masekjerringen som snakker for mye, og han vil heller høre på damen på TV-en.

Mentaliteten som et langt forhold med rutiner fører med seg er; «Hvorfor skal jeg gjøre noe for henne? Hvorfor kan ikke hun kjøpe blomster til meg?» Det er den der; «Hun gidder ikke, så da gidder ikke jeg heller.»

For at jeg skal være lykkelig i et forhold, trenger jeg den romantikken, den påminnelsen om at jeg betyr noe for personen jeg er med. Og ja, dette går begge veier. Det holder ikke med «Men hun vet jo hva hun betyr for meg», for etter hvert vet man ikke lenger, uansett hvor lenge man har vært sammen. Romantikk er å se den andre. Det handler ikke om blomstene, sjokoladen, en ring eller en dyr sydentur. Det handler om å gi oppmerksomhet, uten å forvente noe tilbake. Fordi man elsker personen.

Det er her frykten min kommer inn.. Slutter man å elske en person fordi man har vært sammen lenge? Går man fra forelskelse til rutine? Jeg husker at jeg tenkte det i mitt langvarige forhold for fire år siden; «Vi holder sammen sant? Vi gidder ikke å begynne på nytt?» Trist.

Jeg driter i de store, dyre tingene. Det er virkelig de små tingene som betyr noe; et kyss i gangen, å se henne ekstra lenge i øynene eller gi et kompliment. Og hvis hun er for sur i trynet til å ta imot den romantikken (noe jeg ofte hører at damer kan være i en hektisk hverdag), ikke si at hun er sur, haha. Det er seriøst det verste du kan gjøre.

Hvis jeg hadde vært skikkelig sur, hadde det hjulpet om han, istedenfor å krangle med meg, sa; «Jeg elsker deg, vet du det?» Jeg tror jeg hadde fått grisedårlig samvittighet, og kanskje det hadde blitt noe mclovin senere også. Vi må flørte mer! Å flørte er nærmest det viktigste vi gjør i et forhold! Jeg vil beholde gnisten til vi dør, uansett hvor naivt det virker.

Det du gir er det du får, sier min kollega Kjell Sigvart, og det tror jeg så inderlig på, enten det er tirsdag, torsdag eller Valentinesdagen.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s