Har du vurdert å bare nøye deg med noen?

E6875464-A215-41AD-A9C8-30C1C2B672F7

Foto: Britt Embry

Jeg er skyldig i å jakte. Man blir liksom vant til det. Jakten er mer spennende enn å fange byttet, eller mannen om du vil. Da blir nemlig alt så virkelig. Jeg må ta del i personen sitt liv, og jeg må ta hensyn. Det er så slitsomt det. Eller er det egentlig det?

Hvorfor jakter så mange av oss alltid på noe bedre? Fordi vi er singelskadet. Med apper som Tinder og Happn får vi illusjonen av at det er så mange å velge mellom. Det er som en bunke av menn som aldri tar slutt. «Jaja, det finnes alltid noen bedre der ute.» Gjør det det?

Plutselig sitter man der; 40 år og singel, fordi vi i 20-årene kastet fra oss de vi datet fordi de snakker for mye, for lite, bruker sokker i sandalene, eller samler på steiner. «For en raring.» Ikke skyt meg nå- men kanskje vi bare skal nøye oss med en som er helt grei? Jeg er helt for å være singel livet ut hvis jeg ikke liker vedkommende. Men da må jeg også kysse farvel til et familieliv med en mann ved min side.

For sånn seriøst, jeg er selv skyldig i å kaste vekk menn uten å gi de en sjanse. For vi må faen meg trå så jækli varsomt når vi dater. Datingen har en «vær varsom plakat». Kan du ikke reglene? Da er du fucked. Du må være følelsesløs, kald, likegyldig, for å få et forhold til å fungere. Jeg har ikke hatt stort hell med menn på min egen alder, så jeg har gått for de litt eldre. Fordi de har funnet roen med seg selv. Men oi – er de egentlig klare til å slippe noen inn når de er 35 og singel?

Jeg vil ikke skremme noen, men fy faen så heldig du er om du har funnet noen som du er glad i og vil være med, for det er absolutt ingen selvfølge.

Jeg har vært singel i fire år, og jeg føler jeg sitter på restebordet. Folkens, gresset er ikke grønnere. Selv om jeg nå dater en mann som er skremmende bra, var jeg usikker i starten. Jeg kjente på frykten for å gå vekk fra singellivet som er så trygt. Jeg er så glad for at jeg tåler tanken på å være alene for alltid, og det har vært en prosess. Å elske seg selv altså.

Men hvis du er singel og leser dette, sett pris på deg selv først, og vit at du ikke er feilfri. Det er så mye lettere å tåle feil hos den du dater, når du innser at vi bare er noen uperfekte individer som prøver å leve sammen.

Jaja, lidenskapen er viktig, men den kan komme med tiden. Kjærlighet ved første blikk er reservert for noen, det er ikke fasiten. For kjærligheten har ingen fasit. Den kan vokse med tiden, og den kan eksplodere takket være noe så magisk som kjemi.

Det å leve med noen og godta dem som du godtar deg selv er en kunst, for vi er så utrolig forskjellige. Jeg har lært meg å ikke forvente noe fra den andre, bortsett fra respekt, lojalitet og ærlighet. Alt annet er bare bonuser.

Kanskje takknemlighet er løsningen. Tenk så heldig vi er som får date! Ikke alle har det privilegiet. Ja, takknemlighet. Jeg er sykt takknemlig for at noen i det hele tatt vil tilbringe tid med meg.

Kan det ikke bare være så enkelt?


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s