Singelskadet – og jævlig bevisst på det

sparkle martyMamma sa til meg på telefon en gang «Martine, du er så fucket. Du ødelegger for deg selv.»

Hahahahah. Jeg lo lenge av den. Mamma banner ikke, og hun sier i alle fall ikke ting som «fucket». Det må hun ha plukket opp fra meg.

Men hun har rett. En kompis sa til meg; «Jeg tror ikke på at du er singelskadet. Det er bare noe du sier.» Så hva er betegnelsen på en singelskadet person? Må jeg se håpløs ut for å være det i hodet? Bridget Jones er en karakter i en film. Ikke ekte vare.

Jeg har vært singel i fire år, og jeg har spilt mye på det. Jeg har skrevet om det, og snakket om det mer enn noen jeg kjenner. Det har helt sikkert vært med på å bidra til kaoset i hodet mitt. Jeg er ekstremt selvdestruerende når det kommer til dating..

Jeg føler jeg er en god venninne, datter, kollega, fremmed. Det fikser jeg. De trenger man jo bare å være med et par timer uken, maks. Menn jeg dater skal komme så nært. De skal heeelt inn, bokstavelig talt og følelsesmessig. Det er ikke lett å godta når du er vant til å være alene. Jeg blir helt stresset, og det er ikke noe jeg er bevisst på der og da. Jeg tenker ikke i øyeblikket at «dette stresser meg». Nei, det jeg gjør, er å lete etter feil med dem. «Gode» grunner til å dumpe dem og gå videre til nestemann.

«Han er for rolig.» «Han er for flørtende.» «Han er for opptatt av meg.» «Han gir meg ikke nok komplimenter.» Det er ille. Og mamma har helt rett; jeg er fucket. Jeg er singelskadet.

Jeg har også en tendens til å blusse opp en krangel, bare for å teste menn. (Da må vi selvfølgelig ha datet en stund.) Det er for å sjekke om de tåler å date meg, som at jeg er en person man må tåle. Haha, det er så tåpelig å lese når jeg skriver det ned. Jeg digger jo meg selv! Til tross for mine utallige feil (sta, naiv, påståelig uten gode argumenter, aggressiv og til tider veldig kald). Ingen er feilfri.

Jeg er på bedringens vei, føler jeg selv. Første steg er å innse det. Jeg må jobbe mot meg selv, for å jobbe med meg selv. Jeg må tåle å slippe noen inn. Jeg må gå på den andre daten, og ikke dytte de vekk for å unngå å bli såret selv.

Jeg var på et seminar for noen uker siden, hvor de snakket om Happn og Tinder, og da sa psykologen; “Bare fordi han snakker om seg selv på første date, betyr ikke det at han er en selvsentrert narsissist, du må bare tørre å møte han igjen. Hva er oddsen for at han bare var nervøs?”

Jeg har et veldig romantisert bilde på at det MÅ være kjærlighet ved første blikk. Men hvis man ikke har opplevd kjærlighet ved første blikk før, hvordan vet man at det i det hele tatt eksisterer? Og er det ikke tiden som beviser hva kjærlighet er?

Jeg har lært og jeg lærer enda. Hvis du er usikker; gå på date nummer to, kanskje til og med nummer tre også. Plutselig går du ned kirkegulvet mot noen du aldri hadde trodd skulle stå i den andre enden.


2 thoughts on “Singelskadet – og jævlig bevisst på det

  1. Kjære Martine, eg elsker at du er tilbake og at du blogger igjen. Eg digger det du skriver og bruker mye av det til å lære meg sjøl å kjenne og 🙂 Takk til deg for det! Men.. Eg fikk en epost nylig om at boka di ikkje blir utgitt likavel? :O Ka skjer?

    Like

    1. Hei Marthe! Åh, så utrolig godt å høre. Varmer hjertet!! Så tuuusen hjertelig takk!!:) Men så rart! Dstemmer ikke, men den skulle blitt utgitt i høst, og er utsatt til våren. Hvem skrev det til deg?

      Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s